Konkurranse-regelverket diskutert på Stortinget

10.11.2017
Monica Mæland Foto Hans Kristian Thorbjørnsrud.jpg

MEF har hatt møte med næringsministeren og oppslag i media om dagens praktisering av konkurranselovens bestemmelser. Nå har det også blitt tatt opp i Stortingets spørretime.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Dagens praktisering av konkurranseloven § 10 skaper usikkerhet hos entreprenørene når det gjelder å vurdere hvorvidt prosjektsamarbeid er lovlig eller ikke. Vurderingene som må foretas i forkant av et eventuelt samarbeid er krevende juridisk sett, og særlig for bedrifter som i all hovedsak ikke innehar konkurranserettslig kompetanse. Dette var ett av temaene da MEF møtte næringsminister Monica Mæland denne uken.

Arbeiderpartiets Kirsti Leirtrø stilte i går spørretimespørsmål til næringsministeren om konkurranseloven:

Kirsti Leirtrø (A) [12:00:33]:
«Maskinentreprenørene opplever at konkurranseloven § 10 er til hinder for at små entreprenører kan samarbeide om større kontrakter i åpne anbud. Det kan bety at investeringer i veg og bane ikke gir norske arbeidsplasser og lokal verdiskaping.

Hva mener statsråden hun kan gjøre for å sikre at flere små aktører innen bygg og anlegg kan samarbeide om små og mellomstore kontrakter på veg- og banebygging, og er hun villig til å endre konkurranseloven slik at den ikke kommer i veien for dette målet?»

Statsråd Monica Mæland [12:01:16]:
Samarbeid om anbud kan i noen tilfeller være en styrke, både for de enkelte bedriftene og for samfunnet. Særlig gjelder det samarbeid som bidrar til å øke konkurransen, ved at mindre bedrifter kan ta opp kampen om kontrakter som de ellers ikke hadde hatt kapasitet til. Samarbeid om enkeltprosjekter kan derfor være en god og ønsket løsning for små og mellomstore bedrifter, SMB, for at de skal kunne gi tilbud på oppdrag som de ellers er for små til å konkurrere om.

Men konkurranseskadelig og ulovlig samarbeid om anbud vil undergrave hele grunnideen med anbud, fordi slikt konkurransebegrensende samarbeid er forbudt og derfor regnes som økonomisk kriminalitet. Prosjektsamarbeid er ulovlig hvis bedriftene kunne levert egne konkurrerende tilbud.

Utgangspunktet er at bedriftene selv skal vurdere om samarbeid er lovlig eller ikke. I enkelte tilfeller er dette en vanskelig vurdering, som avhenger både av bedriftenes kapasitet og av hvordan det konkrete tilbudet er utformet. Det kan være krevende, særlig for de små bedriftene. Jeg hadde bl.a. et møte med Maskinentreprenørenes Forbund i forrige uke hvor vi diskuterte dette. Derfor er det viktig at både konkurransemyndigheter og næringsorganisasjoner veileder og informerer bedriftene om hvilke samarbeid som er lovlige, og hvilke som er ulovlige.

Jeg er opptatt av å sikre at bedriftene får så god veiledning som mulig. Derfor er vi i løpende dialog med Konkurransetilsynet, med Difi og med næringslivet selv. Konkurransedirektøren uttalte i forrige uke at tilsynet gjerne møter bransjen for å forklare hvordan de tolker loven, og hva de legger vekt på. De har også hatt flere møter den siste tiden.

Representanten spør om jeg vil endre konkurranseloven for å gjøre det lettere å samarbeide. Jeg tror det betyr at vi risikerer å tillate konkurranseskadelig samarbeid i større grad enn vi gjør i dag. Jeg er ikke tilhenger av å gjøre det lettere for bedrifter å begrense konkurransen, fordi det vil gi dyrere varer og tjenester for andre bedrifter, for det offentlige og for forbrukerne.

Så er det slik at offentlige oppdragsgivere kan gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å delta i anbudskonkurranser uten å samarbeide. Offentlige innkjøpere bør alltid vurdere å dele opp anbudene i flere delkontrakter hvis det er lønnsomt. Det har jeg sendt brev til alle oppdragsgivere om.

Jeg tror altså ikke at en lovendring vil gjøre konkurransereglene enklere å etterleve, for loven er vanskelig, og den krever vanskelige vurderinger. Endrer man loven, vil det sannsynligvis bare føre til at man må gjøre like vanskelige vurderinger, men etter en litt annen juridisk norm. Det skaper ikke forenkling for bedriftene, og det bidrar heller ikke til mer konkurranse.

Kirsti Leirtrø (A) [12:04:28]:
Jeg takker for svaret, og oppfatter at statsråden ikke er villig til å endre loven.

Samarbeid mellom tilbydere er jo ofte hensiktsmessig og nødvendig. Samtidig har Konkurransetilsynet de siste årene, både gjennom retningslinjer og praksis, gitt uttrykk for en lavere terskel for å konstatere overtredelser av konkurransereglene. Er ikke statsråden bekymret over denne utviklingen?

Statsråd Monica Mæland [12:05:03]:
Jeg har ikke grunnlag for den påstanden at Konkurransetilsynet har fått en lavere terskel. Jeg vet det hersker en oppfatning i enkelte næringer av at domstolens avgjørelse, senest Follo-avgjørelsen i sommer, har bidratt til å gjøre det vanskeligere. Men jeg er usikker på om det faktisk er riktig.

Det vi kan gjøre, er å bidra til veiledning. Veiledning for å hjelpe bedrifter mener jeg er veien å gå, ikke det å endre reglene. For det er ikke sånn at vi ønsker mer samarbeid blant dem som selv vil kunne levere tilbudet. Vi ønsker at de som er for små til å kunne levere tilbudet, skal kunne samarbeide. Og den terskelen endrer man ikke ved å endre loven, men man kan endre den ved å ha nær kontakt med næringen, og så må næringsorganisasjonene også bidra til at vi får dette til, og at ikke minst de små kan greie å håndtere det i den daglige driften.

Kirsti Leirtrø (A) [12:05:59]:
Jeg takker igjen for svaret. Statsråden var selv inne på at bl.a. bygg og anlegg preges av stadig større prosjekter som mindre tilbydere har utfordringer med. Kan statsråden gjøre noe, og hva vil statsråden gjøre som et supplement til føringer i konkurranseloven for å sikre at kontraktene ikke blir for store? Eller mener hun at jo større, jo bedre?

Statsråd Monica Mæland [12:06:32]:
Jeg mener ikke at større er bedre, og derfor har jeg skrevet til alle som jobber med dette – i fylke, i kommune, i stat – og anmodet dem om å dele opp anbudene hvis det er hensiktsmessig i den enkelte sak. Dette er noe jeg tar opp når jeg møter KS, og vi diskuterer det også med næringslivets organisasjoner, i tillegg til at jeg selvfølgelig har en løpende dialog med Konkurransetilsynet for å se på utviklingen her.

Kontakt oss

MEF
Postboks 505 Sentrum
0105 Oslo
Telefon: 22 40 29 00
E-post: firmapost@mef.no

Besøksadresse

MEF
Fred. Olsensgt. 3
0152 Oslo (NB! Kun besøksadresse)

Snarveier

Nyhetsarkiv
Medlemsoversikt
Intranett for MEF ansatte
MEFs KS/HMS
Anleggsmaskinen