Solvik-Olsens viktigste veivalg

16.01.2018
solvik-olsen på arctic.jpg

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har gode sjanser til å bli en av våre mest ruvende samferdselsministre. Hvor høyt han havner på adelskalenderen avhenger av hans kanskje aller viktigste veivalg.

Innlegget ble første gang publisert i Finansavisen 16.01.2018. Foto Runar Daler, Anleggsmaskinen

Adm. dir. i MEF, Julie Brodtkorb

Statsrådens evne til å øke budsjetter, rulle ut asfalt, fikse togskinner og lande flyplass-utbygginger er ubestridelig. Både hans tilhengere og motstandere lar seg imponere over hans energi og overbevisningsevne. Jeg tror både Kyllingmark og Opseth ville nikket anerkjennende.

Men det er noe som mangler. Noe ganske alvorlig og noe ganske avgjørende for hans plassering på adelskalenderen. Han bygger og bygger – men han har dessverre ikke samme appetitt på å ta vare på det som er bygd. Solvik-Olsen må gjøre mer av det han angrep den forrige regjeringen for ikke å gjøre.

Da de rødgrønne styrte økte bevilgningene til nye veier. Samtidig økte vedlikeholdsetterslepet. Den sittende regjeringen bruker enda mer penger på nye veiprosjekter enn den forrige. Én samferdselssak har imidlertid Solvik-Olsen til felles med sine forgjengere; vegringen mot å tak i forfallet på fylkesveinettet.

Hovedproblemet er dessverre klassisk: Mens vi klipper snorer og holder fest for nye veier, bevilger ikke AS Norge på langt nær nok penger til å vedlikeholde fylkesveiene. Forfallet på fylkesveiene er estimert til 63 milliarder kroner samlet. 

Manglende vedlikehold gir samfunnskostnader i form av økt reisetid, mer bruk av drivstoff og mer slitasje på kjøretøyene. En fersk analyse fra Oslo Economics viser at dersom vedlikeholdet av veidekke og veifundament økes med om lag 1,5 mrd. kroner per år i perioden 2018-2029 vil det gi en samfunnsøkonomisk nettonytte på mellom 8,3 og 11,9 mrd. kroner.  Det er med andre ord sjeldent lønnsomt å satse på vedlikehold. Faktisk er det få andre samferdselstiltak som kan vise til så store samfunnsøkonomiske gevinster. Likevel prioriteres det ikke. 

Oslo Economics har også tallfestet hva det vil koste å skyve etterslepsarbeidet fremover i tid. Dersom man utsetter å ta tak i vedlikeholdsetterslepet i fem år reduseres nettonytten til  9,8 mrd. kroner. Sammenlignet med å innhente etterslepet fra 2018 medfører utsettelsen et samfunnsøkonomisk tap på 2,1 mrd. kroner. 

Det oppgis mange forklaringer på hvorfor Norge ikke tar vare på fylkesveiene. Noen skylder på fylkeskommunene for at de ikke prioriterer vedlikehold. Fylkeskommunene skylder på staten for at de ikke er i nærhet av å ha økonomiske muskler til å gjøre jobben. Kanskje er litt av forklaringen at ordet fylkesvei får få hjerter til å banke?

Akkurat det er virkelig rart. Fylkesveiene binder dette lange landet sammen. Fylkesveiene tar laksen ut i Europa og varestrømmen mellom inn- og utland. Fylkesveiene er din og min og naboens ferdselsåre. Og fylkesveiene er noe av det første turister fra hele Europa møter når de kommer til Norge.

Vi tror transportetatenes forslag om et eget fornyelsesprogram for fylkesveiene er veien å gå. Dessverre ble det ikke fulgt opp da Nasjonal transportplan 2018-2029 ble behandlet. Hent forslaget opp av skuffen, Ketil Solvik-Olsen, og la 2018 bli starten på det som gjør deg til en virkelig helhetstenkende samferdselsminister. Norge har ikke råd til å tape mer på skrøpelige fylkesveier.  

Julie Brodtkorb
Administrerende direktør i MEF



Kontakt oss

MEF
Postboks 505 Sentrum
0105 Oslo
Telefon: 22 40 29 00
E-post: firmapost@mef.no

Besøksadresse

MEF
Fred. Olsensgt. 3
0152 Oslo (NB! Kun besøksadresse)

Snarveier

Nyhetsarkiv
Medlemsoversikt
Intranett for MEF ansatte
MEFs KS/HMS
Anleggsmaskinen