Kronikken ble først publisert på NRK.no 24.03.20.
Støtten til næringslivet under korona-krisen kan brukes til å bygge opp norsk næringsliv. Hvis vi gjør de riktige valgene.
Våre finanspolitikere viser i disse kritiske dager stor handlekraft og tydelig lederskap. De fortjener ros og støtte.
De fortjener også gode råd: Vårt forslag er å innrette pakkene slik at de skaper rask effekt på sysselsettingen.
Koronakrisen skaper nesten uvirkelige forhold for oss alle. Alt snus på hodet. Også på Stortinget. Der brennes det av langt mer enn 100 milliarder kroner med minimal saksbehandling og rekordkorte politiske prosesser.
Unntakstilstanden har åpnet opp for en pengebruk vi knapt har sett før. Vi er tilhengere av et slikt «frislipp». Men enda viktigere er det at tiltakene innrettes slik at de gir grunnlag for langsiktig bærekraftig vekst i Norge. Her kan infrastruktur spille en nøkkelrolle, og ikke minst når det gjelder sysselsetting i en tid hvor vi trues av massearbeidsledighet.
Vårt konkrete forslag er å sette norske entreprenører i stand til å starte arbeidet med veiprosjekter som nå står på vent.
Tiltakene må innrettes slik at de gir grunnlag for langsiktig bærekraftig vekst i Norge.
Statens vegvesen og Nye Veier må gis mulighet til å utforme oppdragene slik at de kan starte opp så raskt som mulig og med minst mulig risiko for smitte. Det betyr at en raskt må fase inn norske lokale aktører.
Økonomien må gradvis normaliseres, og vi kan raskere komme i gang om vi deler opp store prosjekt i mange små, lokale og kontrollerte oppdrag. Med strenge rutiner for hygiene, kan slike mindre prosjekter trolig veldig raskt starte opp.
Del opp store prosjekter. Et enkelt og effektivt virkemiddel for å holde anleggsbransjen med 90 000 ansatte i gang, er altså å dele opp kontrakter som ligger klare til å lyses ut, slik at norske entreprenører kan utføre dem.
Sett norske entreprenører i stand til å starte arbeidet med veiprosjekter som nå står på vent.
Et svært positivt trekk ved norsk anleggsbransje har historisk sett vært at mindre entreprenører har kunnet vokse seg større. Mange er fortsatt små, og noen er etter hvert blitt i stand til å utfordre de store riksentreprenørene.
Dette har ført til at den norske entreprenørbransjen fortsatt er langt mer variert enn for eksempel i Sverige, hvor noen få entreprenører dominerer markedet. Nå må vi alle forsøke å se det som en mulighet som kan skape store positive ringvirkninger lokalt.
I dagens situasjon er vi derfor beredt til å utføre de prosjektene som er planlagt. Det vil raskt skape økt sysselsetting og vekst, samtidig som smittefare reduseres i og med at det er små og lokale prosjekter.
Å dele oppdragene i mindre kontrakter kan raskt få permitterte arbeidere i jobb.
I Nord-Norge venter en på å få utlyst Hålogalandsvegen og Rv. 94 Hammerfest.
I Midt- Norge ligger E6 Åsen nord - Mære, og E39 Lønset – Hjelset «gryteklar».
På Vestlandet venter både E39 Rogfast, E39 Ålgård – Kristiansand, Rv. 555 Sotra sambandet, prosjekter i Nordhordlandspakken, E39 Vågsbotn – Kaluvaneset, E16 Ringsveg øst, Arna – Vågsbotn, E134 Vågsli – Røldal og E39 Myrmel – Lunde.
Disse kontraktene skulle etter planen lyses ut. Å dele oppdragene i mindre kontrakter kan raskt få permitterte arbeidere i jobb. At dette kan gjøres i en tid der utlendinger ikke kan være med i konkurransen, vil også gi positive effekter i Norge når krisen er over.
Dette vil gi mindre bedrifter muligheten til å vokse. Det skyldes at det å være hovedleverandør i større grad bidrar til å heve kompetansen i bedriften, sammenlignet med å være underleverandør.
Når krisen er over har flere entreprenører fått erfaring og kompetanse på denne type prosjekter enn før krisen.
Det vil også sikre mindre entreprenører jobb som underleverandører i en tid da alternativet nå fort vil være at de blir en utgift for staten via Nav om prosjekter legges på is. De små entreprenørene er en viktig del av vår nasjonale beredskap og det kan få mange negative konsekvenser om de i krisen går konkurs.
Dette vil gi mindre bedrifter muligheten til å vokse.
Vi ser på krisen som en mulighet til å bygge infrastruktur som sikrer annet næringsliv gode transportveier, bygge kompetanse som vil komme landet til gode også i fremtiden og sikre økt sysselsetting i distriktene. Dette bør skje gjennom norske bedrifter, eid av nordmenn, bosatt i Norge.
