I sin iver etter å virke handlekraftige i miljøsaken sprer SV en rekke myter om gjenvinnings- og avfallsbransjen som vi ønsker å kommentere, skriver Maskinentreprenørenes Forbund.
SVs Lars Haltbrekken tok i et intervju med Cnytt.no 19. januar til orde for en rekke tiltak for sirkulær økonomi. Samtidig sprer han myter og bransjen, mener MEF.
Blant annet er det også noe underlig at Haltbrekken er så kritisk til konkurranse i avfallsmarkedet da SV selv har ansvaret for renovasjonen i Oslo, som forøvrig er på bunn i sorteringsgrad samtidig som renovasjonsgebyret har blitt svært mye høyere etter rekommunaliseringen.
Best på sorteringsgrad er de kommunene og interkommunale selskapene der det er konkurranseutsatte tjenester til vår bransje. Her snubler altså SVs miljøpolitikk i allergien mot private arbeidsgivere i avfallsbransjen.
Fagbrevet finnes
La oss først og fremst slå fast at det ikke er behov for et fagbrev for gjenbruk, det finnes allerede. Faktisk ble første eksamen for fagbrevet i gjenvinningsfaget avholdt så langt tilbake som i 2008 og har siden da sikret at mange hundre fagarbeidere har mottatt sitt fortjente kompetansebevis over hele landet.
Gjenvinningsfaget er i stadig utvikling og selve læreplanen er i sluttfasen av en oppdatering i disse dager. Dette innebærer et større fokus på fagets store rolle i fremtidens ressursforvaltning. Gjenvinningsfaget omfatter både ombruk, gjenvinning, energiutnyttelse og deponering, så det blir merkelig at SV mener at ombruk krever eget fagbrev.
Begrepsrot
Gjenbruk er et ord som danskene bruker og som i stor grad dekkes av det norske ordet «ombruk». SV sliter med å skille begrepene fra hverandre og det gir en uryddig debatt.
Ombruk er en del av gjenvinningsfaget og står som den nest beste utnyttelsen av avfallet i avfallshierarkiet. Den beste utnyttelsen får man ved å unngå å lage avfall.
MEF er selvfølgelig enig i at ombruk er en god utnyttelse av ressursene som ligger i avfallet, og tror akkurat som SV at dette vil få en større plass i avfallsmarkedet fremover. Samtidig må vi ikke lukke øynene for at massive mengder avfall fremdeles kan materialgjenvinnes og dermed redusere vårt behov for å grave ny råvare ut av bakken, pumpe ny råvare ut av Nordsjøen, eller hugge ny råvare ut av skogen.
Vi kommer også til å ha behov for å utnytte energien i mye avfall som ikke lar seg gjenvinne eller ombruke, og det er her MEF håper den største reduksjonen i volum vil komme i ti-årene fremover.
Fra søppeltømmer til ressursforvalter
Vi har siden 90-tallet gått fra å være søppeltømmere, til avfallshåndterere. Fremtidens bransje vil bestå av ressursforvaltere.
Den sirkulære tankegangen er selve kjernen i gjenvinnings- og avfallsbransjen og har vært det i en årrekke. Samtidig ser vi at svært mange kretsløp starter i feil ende og fokuserer på hva som blir samlet inn og sortert. Målet fremover må være å starte hos gjenvinneren, eller ombrukeren, og spørre hva disse er interessert i å ta imot og som kan brukes maksimalt med minimal ressursbruk.
Dette vil deretter forme hva vi sorterer og samler inn. Husholdningsplasten er et sterkt eksempel på gode intensjoner som ikke ga den nytten mange trodde vi ville få. Når det som samles inn må fraktes langt før det sorteres på nytt, vaskes og tørkes før det kan kvernes, smeltes og bli innsatsfaktoren i nye produkter blir den totale klimakostnaden alt for høy.
Vi må snu våre hoder og tenke på hvilke materialer eller produkter som kan brukes på nytt og søke disse i avfallsinnsamlingen. Samtidig må vi jobbe for å redusere alt det andre som går i avfallsbeholderen uten at det har en ny nytte klar.
