Verdikjeden skog & tre opplever for tiden noe tilnærmet en perfekt storm med hensyn til etterspørsel etter trelast. Forklaringen er blant annet at mye kapasitet er bundet opp i uttak av billeskadet virke både i Nord-Amerika og i Europa noe som fører til et svært begrenset tilbud av råvarer. Samtidig har pussig nok pandemien ført til økt byggeaktivitet i store deler av verden.
Også i Norge sliter sagbrukene med å tilfredsstille etterspørselen. Tilgangen til virke er imidlertid bra. Entreprenørene har en restkapasitet som ikke utnyttes, men flaskehalsen er altså sagbrukskapasiteten.
Resultatet er dermed rekordpriser på trelast, høye sagtømmerpriser og høy aktivitet i skogen. Dette er jo isolert sett positivt, men alt som stiger fort har en tendens til å falle like raskt, noe som gjør det krevende å drive rasjonelt som skogsentreprenør.
Hvis vi går en to tre år tilbake i tid ble skogsentreprenørene oppfordret til å bygge opp tynningskapasitet siden massevirkeprisene var gode. Flere kastet seg på tynningsbølgen og bestilte maskiner som ironisk nok ble levert ved påsketider i fjor. Som de fleste husker falt proppen ut av massevirkemarkedet samtidig med at pandemien traff oss slik at tynning ble mer eller mindre uaktuelt.
Nå etterspørres mer sluttavvirkningskapasitet samtidig som eksisterende kapasitet ikke utnyttes fullt ut. Igjen er resultatet er relativt lett å forutsi. På et eller annet tidspunkt snur det og skal man bygge opp mer avvirkningskapasitet nå, risikerer man en enda lavere utnyttelsesgrad på maskinparken enn i dag. Det betyr redusert lønnsomhet for skogsentreprenørene.
MEF Skog vil advare mot slike kortsiktige initiativ og mener det jo er spesielt at Norges mest langsiktige næringskjede, som må forholde seg til omløp på 70-100 år, i stadig større grad løper rundt med tidshorisonter på noen få måneder.
For skogsentreprenørene er dette en enorm utfordring. Et hogstlag koster et sted mellom 8 og 9 mill. kr. Skal man foreta en beslutning om bestilling av så dyrt utstyr, må man ha en lang planleggingshorisont som i størst mulig grad sikrer jevn avvirkning gjennom flere år.
Dagens spinnville kamp om tømmerstokkene er ikke bærekraftig for entreprenørene som over alt ønsker en stabil oppdragsmengde gjennom året. Det gir grunnlag for å holde på ansatte og få til lønnsomhet i en svært krevende bransje.
MEF skog oppfordrer derfor alle parter i verdikjeden å tenke langsiktig og fordele volumene i størst mulig grad ut over året. En lengre planleggingshorisont vil gi en mer rasjonell drift i alle ledd og vil maksimere verdiskapningen for alle.
Kontaktinformasjon:
Bjørn Lauritzen, fagsjef MEF avd. skog
Tlf.: 907 37 626
bjorn.lauritzen@mef.no
