Norske departement og direktorat er spekket med ledere med bred erfaring fra store virksomheter. Det er nesten blitt et formkrav for den som vil opp og fram i norsk embetsverk.
Dessverre er dette ensidige søkelyset på at stort er bra i ferd med å gjøre statlige offentlige virksomheter ute av stand til å forstå hva som rører seg og hva som er virkeligheten i norske småbedrifter.
Det er svært alvorlig - for Norge består først og fremst av små bedrifter. I min jobb i Maskinentreprenørenes Forbund møter jeg daglig fortvilte mennesker etter sine møter med offentlig sektor. Vi snakker om arbeidsfolk som livnærer seg selv og kanskje noen få andre gjennom å eie og drifte en mindre maskinpark.
Å ikke diskriminere norske distriktsbedrifter som har norske eiere, norske arbeidere, og som betaler skatt i Norge bør huskes på Hurdal.
Det er ofte folk som har valgt et mer praktisk yrke, fordi de trives bedre bak ratt og spaker enn med PC og penn. I mine samtaler med medlemmene møter jeg historier fra virkeligheten som kunne være manus i alt fra «Ja vel her statsråd» til komi-kveld fra 80-tallet. Her er et lite knippe:
Språk for folk flest
I flere møter med Nærings - og fiskeridepartementet om forståelsen av konkurranselovgivningen er vi kommet like til kort om mindre norske entreprenører har lov til å samarbeide om de større kontraktene eller ikke. Møtene har endt med at byråkratene har anbefalt våre bedrifter å konferere med «sin juridiske avdeling» før de sender inn anbud i samarbeid med andre entreprenører. Næringsdepartementet og Eqinor har juridiske avdelinger, men det har på ingen måte norske småbedrifter.
Husk det og sørg for å kommunisere med oss på et språk og en måte det er mulig å forstå uten å bruke millioner på advokater.
På soverommet
Et annet eksempel var entreprenøren som fikk besøk av arbeidstilsynet som skulle undersøke det «psykososiale arbeidsmiljøet» i bedriften. Entreprenøren hadde tre ansatte; to sønner og kona. Likevel tar arbeidstilsynet frem sitt standard skjema. Et av spørsmålene de stilte til den eneste kvinnen på arbeidsplassen (kona) var hvem hun tok opp problemer med om hun hadde utfordringer på jobb som eneste kvinne.Selv da hun svarte at hun synes det er enklest å fikse opp i stort og smått på soverommet, trakk ikke de utsendte fra arbeidstilsynet på smilebåndet. Sørg for at byråkratiet tilpasser sine kontroller til at Norge består av små og mellomstore bedrifter.
Skjema-syken
Våre entreprenører som i gjennomsnitt har ti ansatte må i dag ha hele 90 skjema i sitt kvalitetssikringssystem om en har ISO sertifisering (som de fleste offentlige byggherrer i dag har som krav). Det er skjema som offentlige oppdragsgivere krever at de fyller inn. I tillegg gjøres oppgaver som lønnsutbetaling så komplisert med ulike fratrekk og pålegg at ingen bedrift med over fem ansatte kan klare seg uten en egen ansatt inne på kontoret for å beregne hva som skal skattlegges av dietter, kjøring og eventuelt tilgang til internett. I vår bransje er det en ekstra utfordring da mange av dem nettopp har gjort suksess som maskin entreprenør fordi de liker å utføre praktisk arbeid, ikke papirarbeid.
Gigantomaner
For 10 år siden var en veikontrakt på 100 millioner en stor kontrakt. I dag har kontrakter på mange milliarder blitt vanlige i vår sektor. Det ekskluderer de norske entreprenørene fra å bli med i konkurransen om kontraktene fordi Nye Veier som har gigakontraktene krever referanseprosjekter i samme størrelsesorden for å pre kvalifisere deg. I tillegg risikerer du å bli dømt for brudd på konkurranselovgivningen om du legger inn et anbud sammen med en annen mindre entreprenør. Å ikke diskriminere norske distriktsbedrifter som har norske eiere, norske arbeidere, og som betaler skatt i Norge bør huskes på Hurdal.
Dette er bare noen eksempler på hvor byråkratisk og vanskelig vi har gjort det å gi staten de inntektene i skatt fra næringsvirksomhet som staten så sårt vil trenge i fremtiden. Når systemet lages av personer som aldri har hatt innsikt i en liten bedrifts hverdag blir systemet et hinder for verdiskaping.
Når Telenor og Equinor blir malen for skjemaer og rutiner er det lett for en liten aktør å miste motet. Vi lever i håpet om at Støres regjering kan se at ikke bare helsevesenet må sette pasienten i sentrum. Systemet bør se en interesse i å sette bedrifts-Norge i sentrum.
Det er nemlig der inntektene kommer fra.
