Saken er skrevet av Anleggsmaskinen
Trondheimsentreprenøren Søbstad AS har hatt lærlinger kontinuerlig i over 30 år. I skrivende stund har bedriften 20 lærlinger, hvorav hele ni tar det nye anleggsrørleggerfaget.
Søbstad AS ble etablert i 1965, av faren til Steinar og Dag Søbstad. Steinar pensjonerte seg i 2014 og solgte sin eierandel til Dag, som nå er daglig leder. Med totalt 180 ansatte og en omsetning på 460 millioner kroner, er bedriften en av Trøndelags største maskinentreprenører. Lærlinger har vært et satsingsområde hos Søbstad i over tre tiår, og en stor andel av de ansatte har selv begynt som lærlinger i bedriften.
«Vi ser på det som et samfunnsansvar å bidra til å holde kompetansen oppe blant norske ungdommer.»
Får inn bedriftskulturen
Anleggsmaskinen er på besøk hos trønderbedriften en grå septemberdag, og møter daglig leder Dag Søbstad, faglig ledere Leif Søbstad og Rune Gravseth, samt opplæringskonsulent Venche Kulbotten i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).
– Hvorfor tar dere inn lærlinger?
– Det er jo for å rekruttere; for å utdanne nye mennesker til bedriften og bransjen. Vi ser også på det som et samfunnsansvar å bidra til å holde kompetansen oppe blant norske ungdommer, sier Leif Søbstad, som også er daglig leder i datterselskapet Høgmo Fjellsprenging AS.
– Skal vi vokse og få inn gode folk, er det best å utdanne dem selv når de er unge. Da får vi dem inn vår bedriftskultur fra begynnelsen av. Når de er mer voksne, er det ikke nødvendigvis like enkelt, sier daglig leder Dag Søbstad.
– Ved å ta inn lærlinger, får man formet dem som vi vil ha dem. Vi har fått mange flinke fagarbeidere her de siste årene, sier Rune Gravseth. Han er avdelingsleder betong og tømmer i bedriften.
Oppfordrer til flere fagbrev
– I tillegg er det jo krav om ti prosent lærlinger i de fleste offentlige kontrakter, fortsetter daglig leder Dag Søbstad.
– Ikke at det har vært avgjørende for vår del. Vi har hatt lærlinger kontinuerlig i over 30 år. Vi oppfordrer også de ansatte til å ta flere fagbrev. Det er positivt for kompetansen, både for dem selv og for bedriften. Det er også flere lærlinger som går videre på teknisk fagskole etter hvert. Vi har tre som har starta på det nå i høst, og flere som har gjort det tidligere. Vi er generelt veldig positive til utdanning, sier han.
– Vi har også mange på utplassering her, både fra Vg1 og Vg2. Neste uke kommer det en hel gjeng hit, og vi har allerede tre-fire stykker som er her én gang i uka, forteller Leif Søbstad, som selv var lærling i bedriften i 1996-97.
Klarer ikke skrive søknad – beste til å jobbe
– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?
– At de er i stand til å stå opp om morgenen. Vi bryr oss ikke så mye om norsk- og engelskkarakterene fra videregående. Fraværet, derimot, er mer viktig. Og personligheten, selvfølgelig. Man ser jo fort om det er potensial der. Enkelte kan være veldig distré, noe som er litt skummelt, da de skal bruke store maskiner og tungt utstyr, og det kan være fare for å skade seg, sier Leif Søbstad.
– Noen tar vi også inn uten at de har vært på intervju først, men da har de som oftest vært på utplassering her tidligere. Hvis de ikke har det, tar vi gjerne en telefon til lærerne for å høre litt mer om dem. Det er jo også enkelte som har så store lese- og skrivevansker at de ikke klarer å skrive en søknad. Og de er ofte de flinkeste til å jobbe, fortsetter han, og utdyper:
– Hvis noen ringer og spør om å få læreplass, ber vi dem sende en søknad på e-post. Hvis han eller hun da sier at det får de rett og slett ikke til, ber vi dem komme på en samtale i stedet. Og da står de gjerne her før dørene åpner neste dag. Vi setter pris på dem som viser slik interesse og initiativ; de er som oftest veldig dyktige også.
Puter under armene
Leif Søbstad forteller at bedriften også tar inn enkelte lærlinger og andre ansatte via NAV.
– Vi har en slags avtale med NAV, som gjør at vi får en del kandidater derfra – både unge og eldre. Dette har vi faktisk veldig god erfaring med, sier han.
– Det er noen med litt frynsete bakgrunn, men de får prøve seg, og så får begge parter se om dette kan være noe, og om de egner seg. Noen prøver og feiler, mens andre blir værende. Mange av dem har kanskje ikke hatt det så lett i oppveksten. Samtidig har enkelte fått sydd store puter under armene hjemmefra – noe vi egentlig ser stadig mer av – og da må vi forklare dem at nå starter alvoret. Rundt 90 prosent av dem vi tar inn på den måten tar dette ganske raskt.
Medarbeidersamtale med 180 ansatte
– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?
– Vi gjennomfører et oppstartsmøte, sammen med de faglige lederne i bedriften, hvor vi går gjennom læreplanen med lærlingene. Der har vi også fokus på det som Leif var inne på; at nå begynner alvoret. Lærlingene må møte opp til rett tid og overholde arbeidstida. De har ansvar for egen læring, og de må være aktive og vise interesse, ikke stå med hendene i lomma, sier Venche Kulbotten i OKAB.
– Vi vurderer ikke så mye faglig i starten. Det handler mest om å få dem «påkobla» og få dem til å trives i bedriften. Alle lærlingene får hver sin fadder, som regel allerede i oppstartsmøtet. Lærlingen jobber kanskje ikke på samme anlegg som fadderen bestandig, men det skal være en veldig lav terskel for å ringe til fadderen, som jo er den som faktisk står for størstedelen av oppfølgingen. De som er faddere, er ansatte som vi vet er faglig sterke og som gjerne er litt tålmodige, forteller Leif Søbstad.
– Det er verdt å nevne at døra til daglig leder bestandig er åpen. Dag gjennomfører selv medarbeidersamtale med absolutt alle 180 ansatte. Det tar litt tid, men så blir han også meget godt kjent med hele organisasjonen. Her tar vi alle på alvor.
Ni lærlinger i anleggsrørleggerfaget
– I tillegg er det halvårssamtale med alle lærlingene. Da setter vi opp omtrent som på legekontoret; med en halvtimes tid til hver. Men hvis det er noe spesielt en lærling lurer på, så setter vi av mer tid og tar gjerne en tur ut på anlegget også, fortsetter Leif Søbstad.
– Vi har ofte også et formøte sammen med faglige ledere, for å høre om det er noen som krever ekstra oppfølging, sier Venche Kulbotten.
– Søbstad er en nytenkende bedrift, som følger med i tiden. De har for eksempel hele ni lærlinger i det nye anleggsrørleggerfaget, legger hun til.
Alle blir sett og tatt på alvor
– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?
– Dette er en seriøs, profesjonell og ryddig bedrift, og det er god dialog, både mellom oss i OKAB og bedriften, og mellom bedriften og lærlingene. Alle lærlinger blir sett og tatt på alvor hos Søbstad. Alle har jo ulike behov, og bedriften er flink til å legge opp løpet for hver enkelt, sier Kulbotten.
– Det er veldig lav terskel for å ta en telefon eller et møte med bedriften hvis det skulle være noe. De stiller alltid opp for lærlingene, og hvis det er noen som krever ekstra oppfølging av ulike årsaker, så strekker de seg langt. Flere ganger har jeg vært i tvil om læreløpet kan la seg gjennomføre, men de har insistert på å fortsette og prøve – og gitt ham eller henne mer tid og flere sjanser – og så har de fått dem gjennom.
Helgetur til Kroatia
– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?
– Jeg har stort sett bare fått positive tilbakemeldinger fra lærlingene hos Søbstad. De trives godt her. Det er godt arbeidsmiljø, korte linjer og flat struktur. De blir også inkludert i sosiale sammenhenger. Nylig ble alle ansatte, med følge, invitert på en weekendtur til Kroatia, og da fikk også lærlingene være med, avslutter OKABs Venche Kulbotten.
Ved å kåre Årets lærebedrift ønsker Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) å premiere foretak som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med oppfølging av lærlinger og/eller lærekandidater.
MEF håper at prisen kan bidra til å synliggjøre det viktige utdanningsarbeidet som gjøres av næringslivet, og at den vil inspirere og motivere bransjen som helhet.
Kåringen av Årets lærebedrift 2022 finner sted på Arctic Entrepreneur 2023.
Det er 8 kandidater til Årets lærebedrift 2022. Her kan du lese mer om hver enkelt kandidat, etter hvert som de offentliggjøres:
- Kandidat nr. 1: Thore Magnussen & Sønn AS
- Kandidat nr. 2: Heldal Entreprenør AS
- Kandidat nr. 3: Landmark Maskin AS
- Kandidat nr. 4: Søbstad AS
