– Her klarer de alltid å få fram det beste i lærlingene. Horten kommune har bidratt sterkt til at mange av dem med kanskje litt dårligere utgangspunkt, som sto igjen uten læreplass, har fått mulighet til å ta en utdannelse.
Det sier Benny Engelstad ved Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB).
– Horten kommune, kommunalteknisk drift, har hele tiden stått litt bak i køen og tatt imot med åpne armer de lærlingene som ikke har fått læreplass andre steder. Det sier noe om holdningene deres; at de velger å satse på dem. Dette har de gjort i mange år nå – med stor suksess, fortsetter Engelstad.
– De har også tatt inn lærlinger utenom det ordinære skoleløpet, og flere har hatt ulike utfordringer, med blant annet rusproblematikk. Kommunen har valgt å se forbi det og gitt dem en sjanse likevel. Det viser hvordan de tenker og hvordan de bryr seg. Horten kommune tenker litt utenfor boksen. De er kanskje ikke presset på samme måte som en privat aktør, så de velger å sette av tid og ressurser til å følge opp disse lærlingene. Det er verdifullt, både for lærlingene selv og for samfunnet, sier han.
Åpne for å ta inn de fleste
– Det stemmer at vi ikke er aktivt ute og leter etter «toppkandidater». Som regel er det nok OKAB som ringer oss og spør om vi kan ta inn en kandidat som kanskje sliter litt, eller som ikke får læreplass andre steder. Så det er nok ikke feil å si at vi har tatt inn litt flere ressurssvake personer enn det mange av de private aktørene gjør, sier Trond Erik Næss, enhetsleder for kommunalteknisk drift i Horten kommune.
– Som kommune er vi pålagt å ta inn kandidater på arbeidstrening og arbeidspraksis, og spesielt ungdom fra kommunen. Vi begynte å ta inn lærlinger allerede i 2013, så vi har jo holdt på med det en stund. Vi er åpne for å ta inn de fleste, selv om de har ulike utfordringer. Det er jo læring for oss også, sier han.
Mangfold og variasjon
– Hvorfor tar dere egentlig inn lærlinger?
– Det er jo et samfunnsoppdrag å rekruttere fagarbeidere og lære opp neste generasjon. Vi har også behov for arbeidskraft, og det er ikke så lett å få tak i folk, sier Næss.
– Det er positivt for arbeidsmiljøet å få inn unge folk. Mangfold og variasjon generelt tror jeg er bra for miljøet på jobben. En av dem som nylig tok fagprøven, kom opprinnelig som flyktning fra Sudan. Han hadde vært utplassert i et annet sted, men fikk ikke fortsette der, så da ble vi spurt. Og det har gått kjempebra, sier Bent Laane, fagansvarlig i avdelingen.
– Det har på en måte blitt vår oppgave å hjelpe dem som ikke ligger først i løypa. Vi har jo ikke de sammen kravene på å levere x antall meter rør i grøfta om dagen, som mange private bedrifter har, så vi tar oss kanskje litt mer tid til lærlingene. Ikke det at vi jobber noe mindre her enn i det private næringslivet. Vi kommer jo alle fra det private, og snakker av erfaring sier han.
Stor ressurs
– Det var kommunalsjefen vår, som også kom fra det private næringslivet, som satte det i gang dette med lærlinger for snart ti år siden. Det kan selvfølgelig være litt ressurskrevende å ha en lærling det første halve året, men det kommer seg fort, og ganske snart er de som oftest en stor ressurs for oss, fortsetter Næss.
– Vi har som sagt behov for rekruttering, og vi ser på det som en fordel å kunne lære dem opp fra bunnen av. Vi har funnet jobb til de aller fleste etter endt læretid, sier han.
– I tillegg til alle ulike oppgaver i sommerhalvåret, som drift og vedlikehold av veier, fortau, stier og ikke minst vann- og avløpsnettet, utfører vi brøyting og annet vintervedlikehold på vinteren, så det er nok å gjøre. Og det er aldri vanskelig å finne en fagprøveoppgave. Det er bestandig en kum som må skiftes, smiler Laane.
Opptatt av å gi dem en sjanse
– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?
– Det som er det helt klart viktigste, er interesse. Å lære bort noe til en som ikke er interessert, er det bare å glemme. Jeg tror jeg skal klare å få de fleste til å lære det meste, bare de er interessert. Heldigvis har vi stort sett fått inn utrolig fine folk her, som har hatt lyst til å lære, sier Bent Laane.
– Vi har dem alltid inne til intervju, hvor også tillitsvalgte i fagforbundet er med. Det er vi pålagt i henhold til ansettelsesreglementet. På intervjuet går det litt på magefølelsen vi får, men vi er jo opptatt av at vi må gi dem en sjanse, sier Næss.
– Skulle det skjære seg helt, så er det jo mulig å bryte en kontrakt. Vi hadde en her som bare slutta å komme på jobb, og vi fikk ikke tak i ham. Da ble vi nødt til å avbryte kontrakten. Det var også en annen som trakk seg etter en stund. De har altså selv valgt å bryte. Resten har vi klart å «få igjennom», fortsetter han.
– Vi har noen Vg1-elever på utplassering her hvert år også, som oftest én om gangen. De er her gjerne over flere uker, og da blir vi godt kjent med dem, før de eventuelt blir lærlinger her senere, sier Laane.
– Vi har også hatt et par kandidater her via NAV, som har fått arbeidstrening og blitt lærlinger. Det har fungert veldig bra. De manglet teori og måtte ta opp noen fag, og det var imponerende at de orket å gjennomføre det. Men det handler igjen om at de var interesserte. Så lenge de er det, så er det lett å lære, og gøy å lære bort.
Del av gjengen
– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?
– Aller først har vi et oppstartsmøte med HR-avdelingen, sammen med alle de andre lærlingene i kommunen, hvor de får vite om rettigheter, plikter, regler og rutiner. Deretter er det ganske raskt på med synlighetsklær og ut på anlegg for å jobbe og lære.
– Og etter et par-tre uker, når de har fått kjenne litt på hvordan ting fungerer, har vi i OKAB et oppstartsmøte med dem, sier Ole-Kristian Bonstad, opplæringskonsulent i OKAB.
– Her er lærlingene en del av gjengen fra første stund, og de er en del av et arbeidslag hele tiden. Bent kjører maskin og graver grøfta, og har god oversikt over anlegget. Han sørger for at lærlingene når målene sine; at de følger opplæringsplanen og oppdaterer kompetanseplanen.
Dømt nedenom og hjem
– Det er kjempemoro å følge dem opp, så lenge de er interessert. Stort sett har alle sammen glidd fint inn i miljøet og laget. Det er godt humør og stor entusiasme på anleggene våre. Det kan være en litt røff og artig tone der ute, men det blir de også raskt en del av. Det er viktig ikke å gå i den klassiske fella og gi lærlingene alle drittjobbene. Det passer vi på her, sier fagansvarlig Bent Laane.
– Det er veldig gøy å se at lærlingene etter hvert skjønner hva de skal gjøre; at de blir litt selvgående. Mange av disse lærlingene har jo skrive- og lesevansker, men de har minst like stor arbeidskapasitet og forståelse for faget likevel. Noen av dem har blitt dømt nedenom og hjem. Så kommer de hit, vi får dem igjennom, og så ender de kanskje med å bli blant de beste. Det er vanvittig kult!
Aldri bekymret
– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?
– Horten kommune er blant de aller beste når det gjelder lærlinger. Her blir de tatt godt hånd om, og det er rom for å ta en pust i bakken. Vi trenger aldri være bekymret for at lærlingene ikke gjør det han eller hun skal. Horten kommune er enkle og greie å forholde seg til, og vi har et veldig godt samarbeid. Det er lett å ta en telefon for å høre hvordan det går, og de er alltid imøtekommende, sier Ole-Kristian Bonstad.
Godt forberedt
– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?
– De er generelt veldig godt fornøyde. Han som tok fagbrev i sommer, uttrykte at han var svært tilfreds med hvordan ting var her. De var dyktige til å spisse opplæringen inn mot fagprøven. De simulerte også en fagprøve på forhånd, slik at han var godt forberedt. Og fagprøven gikk bra, sier OKAB-konsulent Bonstad.
Ved å kåre Årets lærebedrift ønsker Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) å premiere foretak som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med oppfølging av lærlinger og/eller lærekandidater.
MEF håper at prisen kan bidra til å synliggjøre det viktige utdanningsarbeidet som gjøres av næringslivet, og at den vil inspirere og motivere bransjen som helhet.
Kåringen av Årets lærebedrift 2022 finner sted på Arctic Entrepreneur 2023.
Det er 8 kandidater til Årets lærebedrift 2022. Her kan du lese mer om hver enkelt kandidat, etter hvert som de offentliggjøres:
- Kandidat nr. 1: Thore Magnussen & Sønn AS
- Kandidat nr. 2: Heldal Entreprenør AS
- Kandidat nr. 3: Landmark Maskin AS
- Kandidat nr. 4: Søbstad AS
- Kandidat nr. 5: Næsbø Skog AS
- Kandidat nr. 6: Horten kommune, kommunalteknisk drift
