Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Formålet med loven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.
Bedrifter som omfattes av loven plikter å gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger knyttet til egen virksomhet. Disse vurderingene skal rapporteres til allmenheten én gang i året, og første frist for slik rapportering er 30. juni i år.
Hvilke bedrifter omfattes av loven?
Åpenhetsoven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor landet. Etter loven anses en bedrift for å være en «større virksomhet» dersom den oppfyller to av tre vilkår på balansedagen:
- salgsinntekt: over 70 mill. kr,
- balansesum: over 35 mill. kr,
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: over 50 årsverk.
Allmennaksjeselskaper og selskaper notert på børs vil være omfattet av loven uavhengig av vilkårene ovenfor.
Aktsomhetsvurderingen
Formålet med aktsomhetsvurderingen er å vurdere hvorvidt egen virksomhet har en negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Dette forutsetter blant annet at virksomheten får på plass interne rutiner og at det gjennomføres en kartlegging av forretningspartnere og hvilke leverandører virksomheten benytter.
Dersom kartleggingen avdekker negative forhold knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold, må virksomheten iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense de negative konsekvensene.
For mer informasjon om aktsomhetsvurderingen, anbefaler vi å ta utgangspunkt i veiledningen til Forbrukertilsynet («Aktsomhetsvurderinger i seks trinn»).
Krav til rapportering
Bedrifter omfattet av loven plikter å offentligjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene de har gjort. Denne offentliggjøringen skal skje årlig innen 30. juni. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig.
Det er ikke oppstilt konkrete formkrav til redegjørelsen, men loven oppstiller noen minimumskrav til innhold. Redegjørelsen skal minst inneholde:
- en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger
- opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene.
Det er viktig å merke seg at selv om rapporteringen kun skjer én gang i året, er oppfølgingen av åpenhetsloven ment å være en kontinuerlig prosess hos virksomhetene som omfattes.
Informasjonskrav
Forbrukertilsynet opplyser at alle vil ha rett til å kreve informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Dersom virksomheten mottar slike forespørsler, må den i utgangspunktet besvares senest innen tre uker etter at informasjonskravet er mottatt.
