Mellemstrand AS utfører alle typer grunnarbeider, og har sitt markedsområde hjemme på Jæren, i tillegg til i Sandnes, Sola og Stavanger. Selskapet ble grunnlagt i 1969 av Odd Magnor Mellemstrand, og i 2011 tok sønnen Ole Morten Mellemstrand over som daglig leder. Det er ham vi møter en tidlig høstdag, sammen med anleggsleder og faglig leder, Morten Sveinsvoll. De to har over tid gjort en så solid innsats for lærlinger at Mellemstrand AS har blitt nominert av MEF og OKAB til prisen for Årets lærebedrift for 2023.
– Det er kjempegildt å ta inn lærlinger! Dette er jo ungdom, som gjerne er fulle av testosteron og finner på en del ablegøyer, og må passes på litt. Vi kan rive oss litt i håret av og til, men samtidig er det altså utrolig «gildt» å jobbe med lærlinger. Og det er skikkelig stas å se dem den dagen de står med fagbrevet i hånda, sier Ole Morten Mellemstrand.
En investering
– Hvorfor tar dere egentlig inn lærlinger?
– Det er jo de som er fremtiden, sier faglig leder Morten Sveinsvoll uten å nøle.
– Som en seriøs bedrift av en viss størrelse, må man jo nesten ta inn lærlinger. Det er et samfunnsansvar. Hadde ingen tatt inn lærlinger, så hadde jo faget og yrket dødd ut til slutt.
– Ja, det er avgjørende for etterveksten i bransjen. Å ta inn lærlinger er jo faktisk noe av det viktigste man kan gjøre for bransjen, sier daglig leder Mellemstrand.
– Samtidig er det selvfølgelig en investering ikke bare for bransjen, men for bedriften vår. Vi er jo avhengige av å bygge kompetanse og få folk ut i arbeid. Det er dessuten en kjempespennende prosess å få være med og forme fremtidens arbeidsfolk, sier han.
Må lage dem selv
– De siste årene har det vært en utfordring i bransjen at mange av de gode fagfolka har forsvunnet over til konsulentbransjen. Når de eldre etter hvert har begynt å pensjonere seg, så har det blitt et lite vakuum. Det har også blitt mindre utenlandsk arbeidskraft den senere tiden, så den tilgangen har vi heller ikke lenger. Derfor er vi jo nødt til å rekruttere ungdommen. Når man ikke får tak i dem, så må man lage dem selv, smiler Mellemstrand.
– Det er naturligvis også krav om lærlinger i offentlige kontrakter, men vi har stort sett overoppfylt det kravet bestandig, så for oss er ikke det en viktig motivasjon i seg selv. Hvis det bare var for å oppfylle det kravet, hadde vi jo ikke trengt på langt nær så mange lærlinger som vi har inne nå.
Fronter vei- og anleggsfaget
Litt ulikt mange andre maskinentreprenører, går de fleste lærlingene hos Mellemstrand på vei- og anleggsfaget. Hele fem av de seks lærlingene de har inne nå, tar det faget. Bedriften satser nemlig spesielt på vei- og anleggsfaget, som de mener er med på å skape enda bedre anleggsarbeidere.
– I utgangspunktet er vi på utkikk etter fleksible folk, med bred kunnskap og som mestrer flere ting. Vi mener at de beste fagfolkene er de som begynner i grøfta. Du blir også er en mye bedre maskinfører, hvis du har vei- og anleggsfaget i bunnen, påstår Ole Morten Mellemstrand.
– Det handler litt om sikkerhet og HMS også. For når de har opplevd arbeidshverdagen fra grøfta først, før de begynner å kjøre maskin, så har de et annet forhold til grøftekanter, graveskuffer over hodet og så videre. Det er viktig å ha god forståelse for hva en «håndmann» gjør. En som har erfaring fra vei- og anleggsfaget, har dermed bedre forutsetninger for å bli en trygg og god maskinfører.
– Vi har en her nå som tar anleggsmaskinførerfaget som fagbrev nummer to, etter å ha tatt vei- og anleggsfaget først, sier Morten Sveinsvoll.
– Flere andre har planer om å gjøre det samme, og vi legger selvfølgelig til rette og er fleksible, slik at de får gjennomført det.
– Dette er musikk i våre ører, for vi ønsker jo også gjerne at de tar flere fagbrev. I den nye opplæringsloven som kommer, er det også fokus på «læring hele livet», så dette er noe vi virkelig oppfordrer til, sier Marie Oftedal, regionsjef i MEF og daglig leder for OKAB i Sør-Rogaland.
Motivasjon og interesse
– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?
– Det handler jo om motivasjon og interesse. Er de ikke motivert eller interessert, så blir det vanskelig. Kommer du hit og ønsker en læreplass, så bør du være innstilt på å gjøre en innsats. Så det er det første vi ser etter på et intervju, sier Mellemstrand.
– Og vi liker veldig godt når de selv kontakter oss og spør om utplasseringsplass eller læreplass. At ikke mor eller far eller en lærer gjør det på vegne av dem. Det er nok en utfordring for mange, men det forteller oss at de er motiverte, skyter Sveinsvoll inn.
Ønsker å gi dem en sjanse
Bedriften tar også inn en del kandidater som ikke har gått det tradisjonelle skoleløpet.
– Dere har jo blitt litt kjent for at det alltid er ungdom og lærlinger her, og at dere er så genuint interessert i de unge. Det at dere tar inn såpass mange som ikke går ordinært løp, viser dessuten at dere ser muligheter og ikke begrensinger, sier Marie Oftedal.
– Noen kommer rett fra første klasse på videregående og noen har hoppet av skolen, mens andre kommer fra helt andre jobber. Det er en her nå som kom fra jobb på et byggevarehus, en annen kom fra universitetet, og en tredje fra elektrikerbransjen, forteller Sveinsvoll.
– Vi får også henvendelser fra NAV, hvor vi blir spurt om vi kan ta inn folk som har et ønske om å komme tilbake i jobb, eller komme ut i sin første jobb. Vi er absolutt åpne for det, og har hatt et par-tre slike kandidater de siste årene. De fikk alle verdifull erfaring her, og han ene endte opp med å ta kompetansebevis på anleggsmaskiner, som han besto med meget godt. Han er i fast jobb nå, men ikke her hos oss, forteller Mellemstrand.
– Det er jo begrenset hvor mange vi kan ta inn og hvor ofte vi kan gjøre det, men vi er generelt positive til å ta folk med ulik bakgrunn. Vi ønsker å gi dem en sjanse. Det er også en del av samfunnsansvaret, slik vi ser det. Og når det går bra med dem, så føles det bra for oss også. Vi liker dessuten å se litt utenfor det ordinære skoleløpet, ettersom vi vet at inntakskravene har blitt såpass høye at det er mange gode kandidater som ikke engang kommer inn på skolen.
Skal bli tatt godt vare på
– Hvordan blir lærlingene fulgt opp her i bedriften?
– Morten er veldig flink til å informere resten av bedriften når det kommer nye lærlinger inn, så når de begynner her vet de fleste allerede hvem han eller hun er. Poenget er at alle skal vite at her kommer det en lærling, og vedkommende skal bli tatt godt imot. Det er viktig å huske på at man har med ungdom å gjøre, som gjerne er litt usikre i sitt første møte med arbeidslivet. De skal bli tatt godt vare på, sier Mellemstrand bestemt.
– Morten møter også alltid opp første dagen på det prosjektet lærlingen blir sendt ut på, og passer på at de ikke blir stående og lure på ting eller være usikre. Vi har for øvrig alltid en person på anlegget, som regel en formann, som har et spesielt ansvar for lærlingen. En slags fadder, forteller han.
– Sammen med Jan Kristian Løland fra OKAB, har Morten også halvtårssamtaler med lærlingene. Vi må forresten rose OKAB, som følger opp og legger til rette slik at vi kan ha så mange lærlinger. Vi hadde ikke klart det uten dem.
– Alt fungerer meget bra
– Hvordan blir lærlingene fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?
– Jeg opplever at stort sett alle lærlingene er godt fornøyde hos Mellemstrand. De aller fleste blir også værende i bedriften etter endt læretid, og det er jo et tegn på at de trives og har det bra, sier opplæringskonsulent Jan Kristian Løland i OKAB.
– Denne bedriften tok også et smart grep for noen år tilbake, da de fikk på plass en egen dedikert faglig leder med hovedansvaret for lærlingene. Det har bidratt til at alt nå ser ut til å fungere meget bra i bedriften, med tanke på lærlinger. Fagansvarlig Morten Sveinsvoll har generelt en meget positiv innstilling til oss i OKAB. Det er aldri noe problem å få satt av tid til samtaler med lærlingene, selv om det går på bekostning av produksjonen. Daglig leder Ole Morten Mellemstrand er med i styret i OKAB, og bedriften er flink til blant annet å benytte seg av ulike kurs vi kjører. Enten vi arrangerer sikkerhetskurs, eksamensforberedende kurs eller fagbrevkurs, er stort sett alltid en lærling fra Mellemstrand med.
– Det er også verdt å nevne at bedriften har relativt få lærlinger som går det ordinære skoleløpet. De har i stedet mange treårslærlinger, og andre som har gått litt ulike veier. Bedriften har fokus på at selv om man ikke har den «rette» skolegangen, er det intet hinder for å få sjansen hos dem. I Mellemstrand får også lærlingene veldig varierte arbeidsoppgaver, avslutter han.
Ved å kåre Årets lærebedrift ønsker MEF å premiere foretak som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med oppfølging av lærlinger og/eller lærekandidater. MEF håper at prisen kan bidra til å synliggjøre det viktige utdanningsarbeidet som gjøres av næringslivet, og at den vil inspirere og motivere bransjen som helhet.
Kåringen av Årets lærebedrift 2023 finner sted onsdag 24. januar på Arctic Entrepreneur 2024.
Det er 7 kandidater til Årets lærebedrift 2023. Her kan du lese mer om hver enkelt kandidat, etter hvert som de blir offentliggjort:
- Kandidat nr. 1: Taraldsvik Maskin AS
- Kandidat nr. 2: Mellemstrand AS
