Mange næringsdrivende vil før eller siden oppleve at betalingen uteblir helt eller delvis etter at arbeider er utført og faktura sendt. Dette kan raskt føre til presset likviditet, spesielt i entreprenørbransjen hvor mange jobber på kreditt og mottar oppgjør for allerede utført arbeid.
Bestridt eller ubestridt krav?
Det første entreprenøren må vurdere er om oppdragsgiver bestrider kravet eller ikke.
Dersom kravet i utgangspunktet ikke bestrides, er utenrettslig inndrivelse veien å gå. Entreprenøren må da først «vekke» kunden, slik at vedkommende enten betaler eller tar tydelig stilling til fakturakravet. Dette kan gjøres på ulike måter.
Det bør snarest etter forfall sendes purring til kunden. Dersom arbeidene fortsatt pågår, kan arbeidsstans eller tilbakehold av samsvarserklæring være virkningsfullt. Samtidig kan dette medføre risiko for dagbøter i kontrakter med sluttfrist, eller at fraværet av samsvarserklæring utløser erstatningskrav.
Inkasso
Inkasso er ofte brukt når betalingen uteblir, men er best egnet for fakturaer som er vanskelige å bestride, som telefonabonnement eller lignede. Grunnarbeider og entrepriseprosjekter er ofte kompliserte, og oppdragsgiver vil enkelt kunne finne noe å bestride. Inkassosaken vil da bli innstilt, og entreprenøren sitter igjen med regningen fra inkassoselskapet uten å ha mottatt en krone fra kunden.
Konkursbegjæring
Å begjære kunden konkurs er et annet alternativ, men dette har sjeldent noe for seg med mindre du har pant eller andre særlige rettigheter. Saken ender ofte med at kunden enkelt klarer å bevise at de er betalingsdyktige for kravet. Hvis entreprenøren mot formodning klarer å slå kunden konkurs, er dette fordi retten finner det bevist at kunden ikke har penger. Da har nødvendigvis ikke kunden penger til å dekke fakturaen til entreprenøren uansett.
Entreprenøren blir sittende med et krav i et konkursbo hvor alle midlene fordeles på panthavere og andre prioriterte rettighetshavere, ikke til entreprenøren. Når rettsgebyret for konkursbehandlingen i tillegg er kr 63 850 – og entreprenøren som ledd i saken også må sannsynliggjøre at de har et krav mot kunden – så sier det seg selv at dette sjeldent er en lønnsom vei å gå.
Utlegg
Å begjære at namsmannen tar utlegg vil ofte være effektivt for å vekke kunden. Namsmannen kan beslaglegge penger og verdier, og overføre disse til kreditor med tvang.
Faktura er tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre utleggsforretning. Kunden må først varsles skriftlig, og det finnes standardskjema for dette på politiets nettsider. Etter varsling har kunden 14 dager på å innfri kravet. Utleggsbegjæringen kan deretter sendes til namsmannen. Kunden kan imidlertid når som helst velge å bestride kravet, noe som stanser utleggsprosessen.
Hvis deler av fakturaen er bestridt, men både bestridt og ikke bestridt beløp tilbakeholdes, anbefales det at entreprenøren legger ved et følgebrev til tvangsbegjæringen, og krever at kunden tar stilling til hvilke deler av beløpet som bestrides. Da vil mange kunder velge å utbetale det beløpet som ikke er bestridt.
Rettslig inndrivelse
I de tilfellene kunden bestrider kravet, vil rettslig inndriving av kravet være eneste løsning. Dom eller rettsforlik gir et alminnelig tvangsunnlag for å innkreve kravet, og det er ofte her entreprenørene til slutt havner når betalingen uteblir. Rettslig inndriving forutsetter at kravet du har er korrekt og rettidig.
Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Fordelen med forliksrådet er lave kostnader; behandling av klage koster om lag kr 2 000, i tillegg til eventuelle utgifter til juridisk bistand. Ulempen er at domsmyndigheten er avgrenset til mindre krav. For saker med tvistesum over kr 200 000 kan forliksrådet kun avsi dom når begge parter samtykker.
Tingretten er det første nivået i domstolsystemet vårt. Dersom tvistesummen er under kr 250 000, kan saken behandles etter reglene for småkravsprosess. I og med at dette er en enklere rettsprosess, blir saksomkostningene lavere for partene. Det er også satt en øvre begrensning i erstatning for sakskostnader på kr 50 000.
Krav over kr 250 000 kroner behandles etter reglene for allmennprosess, altså den vanligste formen for rettsprosess. Sammenlignet med behandling av forliksklage og småkrav, innebærer slik prosess betydelig høyere saksomkostninger – og risiko – for partene. Erstatning for egne saksomkostninger forutsetter at retten gir deg «medhold fullt ut eller i det vesentlige» av påstanden (kravet).
Søk gode løsninger
Vår anbefaling er å forfølge klare krav. I de tilfellene kunden har helt eller delvis rett i sitt tilbakehold, bør du imidlertid forsøke å løse saken på lavest mulig nivå.
Dersom kravet er bestridt, kan bistand fra en uavhengig sertifisert mekler bidra til å finne gode løsninger. Mekling er en frivillig ordning der partene selv eier saken, og er ofte billigere og mer effektivt enn å ta kravet til retten. Mer informasjon finnes på nettsiden til Norsk Mekling.
MEFs juridiske avdeling har en advokat som har gått meklingsskolen og blitt sertifisert som mekler. Ved tvister mellom MEF-medlemmer vil vi kunne bidra i en meklingsprosess etter forespørsel fra partene. Ta kontakt med oss om dette kan være aktuelt.
